finnes finn?

Eller, det jeg egentlig mente å si -- God sommer! Mon tro om overskriften hindrer denne siden å bli indeksert av diverse søkemotorer. Vi ser det på amerikansk TV, det er ikke mye som kan bli sagt lengre.

Og etter Janet Jacksons famøse bryst-stunt er det blitt stadig vanskeligere å vite hva som kan bli sagt og hva som ikke kan bli sagt. Pussig nok. Hva kan man si med et bryst egentlig? Halve befolkningen har det. Jeg vet at min mor har det. Bryst altså.

For å unngå det som man ikke bør si eller høre i frihetens eget land legges det på en pipetone, like dette (si det høyt for deg selv): piiiiiiip! Nå har jeg oppdaget ytterligere et fenomen. Amerikanske TV fjerner også munnen som sier det som man ikke bør si eller høre. Via datateknologi pixelerer man bort det man ikke bør si eller høre.

Jeg har en tendens til zappe på TV'en. Slik havner jeg på kanaler og programmer jeg vanligvis ikke bør se eller høre, og zapper igjen for å komme meg unna fortere enn svint. Da hendte det at jeg havnet midt inn i et amerikansk realityshow om en amerikansk familie. Faren var en stakkars hjerneskadd fyr med langt hår og mørke solbriller pluss tatoveringer på armene. Datteren var vissnok en småfet prostituert narkoman i tenårene eller ønsket å bli det. Sønnen noe tilsvarende. Mora var den eneste som tydeligvis ikke hadde en hillbillybakgrunn. Faren snakket mye i piiiiiiip-lyder, men jeg følte ikke at jeg gikk glipp av noe. Men så skjer det noe, den fete tenåringssønnen lener seg fram slik at skjorta glir opp og så oppdager jeg at programmet har fjernet, sensurert, pikselert den lille rumpesprekken øverst over bukselinningen!

Her sitter det altså noen amerikanske formyndere og tror at jeg vil bli seksuelt opphisset av en ufyssel, småfet amerikansk drittunge, og forhåndssensurer deler av ham. Ikke at jeg føler at jeg gikk glipp av noe, men tanken på at det virkelig var nødvendig å fjerne det sier noe om hvordan disse amerikanske formynderne tenker. De tenker sodomistiske tanker som var helt fjernt for meg inntil de retter en sensur-finger mot det jeg ikke bør se eller høre.

Ikke bør se eller høre...

Det er da 'Fuck You' blir et politisk standpunkt. Fjernes 'Fuck' fjernes min mulighet til å si 'Fuck Bush' -- og da mener jeg ikke seksuelt.

Katrine sender meg en lenke til et nettsted som har listet opp norske bannord i kvantitet. den siden heter det samme som tittelen på denne artikkelen, nemlig Fuck You! (...og du trodde jeg ikke hadde et poeng med den! Ha!)

Lenke: Fuck You!

Kvantitet er ikke alltid det beste. De som har lest tegneserien Tintin kjenner til Kaptein Haddock hadde en sublim evne til å forme bannord lik ingen andre, særlig når han ikke drakk. Kanskje også når han drakk, når jeg tenker meg om. På Internett kan man finne disse opplistet. Skulle bare mangle, det er det vi har Internett for: From the simple ("dogs!", "rats!") to the scientific ("pithecanthropuses!") to the sublime ("vegetarian!"), you've just gotta love Captain Haddock of Tintin fame for his unique turn of phrase.

Lenke: Captain Haddock's Curses

Den oppmerksom leser har kanskje lagt merke bildet øverst oppe på siden. Det er en banning stein, eller Cursing Stone, som nå er utstilt i Carlisle's Millennium Gallery, England. Som det står:

"In 1525 the reivers had become such a nuisance that the then Archbishop of Glasgow, Gavin Dunbar, put a curse up all the reivers of the borderlands.

I curse them going and I curse them riding; I curse them standing and I curse them sitting; I curse them eating and I curse them drinking; I curse them rising, and I curse them lying... etc etc... Resten kan sjekkes her: Cursing Stone

Moralen her er at ingen har vondt av litt god gammeldags faenskap, uansett hva Kjell Magne Bondevik og amerikansk sensur vil fortelle deg. Det du ikke bør se eller høre har du vondt av. God sommer!

Miljøvernminister Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti er den første politiker som har fratatt meg nattesøvnen. Jeg ble så rasende at jeg ikke fikk sove og måtte stå opp for å se om det var noe i kjøleskapet som kunne få meg til å tenke på noe annet.

Knut Arild Hareide er tidens verste miljøvernminister. Glem 'vern' i tittelen. Han har over hode ingen interesse i miljø. Han beviste det forsåvidt med hans horrible avgjørelse i ulvsaken som i korthet går ut på å drepe flest mulig ulver for å bevare ulvestammen! Det er elendig politikk, elendig matematikk, enda verre logikk, men tydeligvis god kristendom: Gud skal fikse problemene.

Vil isbjørnene forsvinne når polisen smelter? Don't worry! Er det menneskeskapte klimaendringer og kan vi gjøre noe med det? Be happy! Hvordan kan vi sikre mangfoldet i naturen? No problem. Miljøvernministeren har satt Gud på saken!

Det siste kommer fram i hans siste avgjørelse som er det klareste eksempelet på politisk maktmisbruk vi har hatt i landet på lang lang lang tid! Sterke ord? Slett ikke. Det er et maktmisbruk av embetsmakt fra Kristelig folkepartipolitikeren som er så hinsides sinnsykt at det er knapt mulig å fatte: Knut Arild Hareide har overført bevilgninger fra miljøorganisasjoner til Den norske kirke. Hvorfor? Fordi at de skal kunne opprette "grønne meningheter" og ha "grønne bønner"!

"Dette er for meg en politisk prioritering. Dette blir sikkert veldig bra," sier miljøvernminister Knut Arild Hareide til Aftenposten.

Sikkert bra?

Hvordan blir hastebevilgningen på 500 000, som er gitt på direkte anmodning fra Hareide selv, brukt?

"Hva de skal bruke pengene til, vet de best selv, jeg vil ikke gjøre noe forsøk på å overstyre pengebruken," sier Hareide i intervju med Aftenposten.

Kirken selv informerer at de skal blant annet bruke den halve millionen (som er gitt uten restriksjoner) på en egen miljøbønn for metemarkene. Den lyder slik:

"Gud vi takker deg for nedbryterne, de blinde arbeiderne under jorden" og "Må Gud velsigne dere, små søstre og brødre i komposten, medlemmer i den underjordiske forsamlingen."

Knut Arild Hareide synes bønn for meitemarken er veldig flott og ekstremt viktig framfor alle andre miljøpolitiske tiltak. Iallfall uttaler han til Aftenposten: "Jeg tror Kirken kan få gjort ting som kan vise seg å bli svært viktig!"

"Jeg tror" er selvsagt kodeordene her, for ministeren krever ingen garantier, knapt visshet eller forsikringer. Ikke en gang en optimistisk tommel i været.

Når det gjelder sykebehandling, leger og hospitaler forlanger den norske staten, rimelig nok, at behandlingen skal være vitenskapelig fundert. Kvakksalveri er forbudt med lov. Likevel ikke bare tillater Hareide den meningsløse bevilgningen på bekostning av reelt miljøvernsarbeid, men er en sterk pådriver, og sannsynligvis overkjører faglig ekspertise i sitt eget departement. For de av oss som er rimelig balansert er det selvinnlysende at religiøse bønner, søte som de er -- enten det er for meitemark eller for syke, har over hodet ingen beviselig virkning.

Man kan oppnå nøyaktig samme resultater ved å spyle Hareides bevelgning ned i do, nemlig ingenting. 

Tidligere har ministeren for utviklingshjelp, selvsagt også fra Kristelig folkeparti, et parti som etter siste gallup representerer ca 6% av de stemmeberettigede, omdefinert misjonsvirksomhet til uhjelp, i prinsippet tatt mathjelp for sultende barn til fordel for utdeling av Bibler eller tilsvarende. Tendensen fortsetter med den smilende og likeglade miljøvernministeren, også fra Kirstelig folkeparti: Hele hensikten med å sitte på tinget er ikke å gjøre sitt beste for landet og befolkningen, men å økonomisk forfordele sine "egne".

Dette er ekstrem grovt misbruk av embetsmakt.

Bekymrer det Hareide? Slett ikke, statsråden fra helvete har sagt til Vårt Land, kristenhetens eget talerør, at han ser det som naturlig å doble bevilgningen fra miljøverndepartementet (altså uavhengig av hva Kirken mottar av berettigede bevilgninger fra eget department) til Kirken neste år.

Naturlig.

Kilde:

Aftenposten: Prioriterer miljøvern i Kirken (20. april 2005)

Så er også Hunter S. Thompson død. Den 20. februar i år (2005) ble han funnet død i sitt hjem i Colorado. Familien fortalte at skribenten hadde skutt seg selv. En voldelig, selvpåført død var den logiske slutt.

”Jeg vil ikke anbefale narkotika, alkohol, vold eller galskap til noen, men det har alltid virket for meg...” er et sitat fra mannen (etter hukommelsen), som gir et bestemt inntrykk og opplysningen om at han skjøt seg selv mens han snakket med sine kone i telefonen er da kanskje ikke da så underlig. Det er et spørsmål om være større enn livet selv. Det innebærer ofte død. Voldsom død.

Hunter S. Thompson er blitt synonymt med utviklingen av en form for fiksjonsjournalistikk, ofte kalt for Gonzo-journalisme, hvor forfatteren gjorde seg selv til et vesentlig element i fortellingen. Journalistikk er ikke alltid objektiv, kanskje er ingen for journalistikk objektiv, men med Gonzo var det ingen tvil, den er så subjektiv som den kan være.

Thompson påsto at han var den første som så nåværende president George W. Bush slukne i fylla på et hotell i Texas.

Det virker ikke urimelig.

Gonzo ble også kalt for ”new journalism”, skjønt den er vel ikke så ny lengre. Strålende å lese, men bare i biter. Den er også problematisk i den grad fiksjon og journalistikk blir blandet, når journalisten blir forfatter og forfatteren blir journalist. Kanskje kan man spore de siste års skandaler i den amerikanske avisverden med fabrikkerte og løgn-historier tilbake til nettop Thompson, og hans like som Thomas Wolfe og Truman Capote?

En sådan underlig miks gjør seg som tegneseriefigur, og det ble da også en av Thompsons skjebner. Gary Trudeau portretterte ham som ”Duke” (forøvrig en av Thompsons mange pseudonymer) i den politiske avisserien Doonesbury.

Thompsons bok ”Fear and Loathing in Las Vegas” ble en psykodelisk klassiker, også filmet med Johnny Depp og Benicio Del Toro i hovedrollene, som forteller historien om Thompsons labyrintiske ferd gjennom sterke stoffer og det støvete, amerikanske landskapet på jakt etter den amerikanske drømmen.

Hunter S Thompson gjorde det kunststykket å observere dekadensen og umoralen i det amerikanske mursteinslivet. Hans andre bøker teller ”Fear and Loathing on the Campaign Trail” (1973), og samlingen ”Generation of Swine” og ”Songs of the Doomed”. Hans siste verk var “Hey Rube: Bloodsport, the Bush Doctrine and the Downward Spiral of Dumbness”. Glem heller ikke hans første bok om Hell's Angels.

A gunshot to the head...

”Det var slett ikke ulik den måten Mark Twain død,” sa tegneren Ralph Steadman, som illustrerte flere av Thompsons bøker, i en kommentar. En annen amerikansk forfatter, Richard Brautigan, som blant annet skrev ”Ørretfiske i Amerika” (og som ikke handler om ørretfiske) skjøt seg. Det samme gjorde selvsagt også Ernst Hemingway. Død er en tilstand hvor de færreste makter å si noe fornuftig om. Dylan Thomas, en av de noenlunde unge døde, gjorde et tappert forsøk da han skrev en av de mest minneverdige linjer i engelsk lyrikk:

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night...
Rage, rage against the dying of the light.

Men kanskje er det vel så bra å høre Robert Louis Stevensons Requiem:

Under the wide and starry sky,
Dig the grave and let me lie.
Glad did I live and gladly die,
And I laid me down with a will.

This is the verse you grave for me:
'Here he lies where he longed to be;
Here is the sailor, home from the sea,
And the hunter home from the hill.

Det er vanskelig å slippe unna telefonsalg, skriver Dagsavisen. Reservasjonsordningen mot telefonsalg fungerer dårlig, mener Datatilsynet. I fjor fikk de ikke mindre enn 1.800 klager fra personer som blir oppringt selv om de har reservert seg mot telefonsalg.

I desember i fjor hadde over en million mennesker reservert seg mot direkte markedsføring i det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund. I 2004 kontaktet 1.800 personer Datatilsynet og lurte på hvorfor de fortsatt fikk henvendelser fra markedsførere på tross av at de har reservert seg, skriver Dagsavisen.

– Kanskje bør Stortinget nå vurdere om ikke reservasjonsordningen bør avvikles og erstattes med et register over dem som faktisk ønsker å få slik markedsføring, spør direktør Georg Apenes i Datatilsynet, vår mann i krigen for personlige rettigheter.

Jeg er en av dem som har reservert seg. Senest i går kom en ulovlig telefon med hemmelig nummer (hvilket jeg kan se på displayet), og en ukjent person presenterte seg som "Nina". Stille la jeg telefonen fra meg, et triks jeg har lært fra Pondus, og håpet at "Nina" brukte veldig lang tid på å presentere produktet sitt.

Driver "Nina" telefonterror? Selvsagt gjør hun det! Jeg har tidligere sittet her hvor jeg sitter nå og jobbet med mitt. Så ringer telefonen, jeg bryter av det jeg driver på med, går ned en etasje, tar telefonen og en mannsperson fra Norsk Gallup spør om jeg har tid et øyeblikk. "Nei," svarer jeg og legger på. Jeg går opp, finner PC'en, begynner å rydde tankene tilbake der hvor jeg var da jeg ble avbrutt, lener meg framover, plasserer fingrene på tastaturet, -- og så ringer telefonen igjen.

Samme rutine, ned en etasje og griper telefonen. "Hallo?" Det er den samme mannslingen og som nå brøler: "Jævla hyggelig av deg!" og slenger på røret. Det var Norsk Gallup det.

Det viser seg at telefonterroren i Norge har sin egen sjef. Han heter Øystein Svarød og er formann i noen som kaller seg bransjeforeningen Nordma. Han mener at Datatilsynet ikke har noe med å kritisere deres telefonterror. Vi terroriserer hvem det måtte være, mener Svarød. Dessuten er det snakk om arbeidsplasser. Minst 10 000 stykker.

Hør her, Svarød. Disse 10 000 menneskene, hvis det antallet er riktig, og det er grunn til å tro at antallet er løgn, så bør disse øyeblikkelig finne seg noe bedre og ikke minst mer anstendig å gjøre. Som prostitusjon, gatevaskere, hva vet jeg, og deretter forsøke å klatre opp og forbedre sin  posisjon i samfunnet. Telefonterrorist er noe av det laveste man kan være. Og hvilket argument er arbeidsplasser? Selv råbarkete forbrytere har kone og barn som skal ha middag på bordet. Det unnskylder ikke forbrytelsen. Det er derfor vi har fengsler for å la dem tenke over yrkesvalget sitt.

Har Øystein Svarød selv telefon? Faktisk, det har han ifølge Gule Sider, og på Nordmas egne websider blir han også oppført med egen mailadresse...

Jeg vil selvsagt ikke oppfordre noen til å bryte loven ved å ringe opp Svarød, f.eks. midt på natten rundt klokken 3:00 for å spørre litt nærmere om hans syn på telefonterror, eller flere ganger i middagsluren, men jeg ville ikke ha grått om så skjedde. Heller ikke vil jeg oppmuntre folk å spamme mail-addressen hans (som finnes på overstående lenke), for slikt er ikke pent.

Det vil selvsagt være injurerende av meg å kalle Øystein Svarød for en ufyselig rotte av en telefonterrorist som burde ha vært dynket i saltlake og rullet i hønsefjær, så det vil jeg selvsagt ikke gjøre, og enhver sammenligning med Øystein Svarød og en Hitler-lignende nazitelefonist faller på sin egen urimelighet. Bare så det er sagt.

Svenskene slår oss på feriefyll. Dobbelt så mange svensker som nordmenn drikker mye mer enn vanlig på ferie, skriver Aftenposten. 

76 prosent av oss drikker mer på ferie enn hjemme. 12 prosent drikker mye mer. Men svenskene slår oss. Dobbelt så mange svensker som nordmenn drikker mye mer enn vanlig på ferieturen.

Kan dette akspeteres?
Kodeordet her synes å være "Mye mer". Det offentlige må inn og bevilge penger. Og det så det svir. Drikkepresset kan ikke lenger bare gå og skure på rene og urene tilfeldigheter. Her må det tas ansvar. Gjør drikkepresset til et offentlig ansvar!  Mye mer!

En nye annonsekampanje vil bli ønsket velkommen av en annonsehungrig presse. Vi kan tenke oss lett animerte slagord som "Alt skal ned, selv om det kommer opp!" og "Du tåler alltid en til..." og ikke minst, min favoritt, "Det er det fjerde glasset som smaker best!"

Jeg foreslår at vi kaller kampanjen "For svingende!"