finnes finn?

Blog - fjorårets ord. Dagbladet og Computerworld melder om at Blog (eller norsk: Weblogg) er årets ord! Det var ordbokforlaget Merriam-Webster som først lanserte ordet som årets. Altså fjoråret. Godt nytt år forresten.
 

Dagbladet skryter i tillegg av at de var den første norske nettavisen med weblogger, og da rykker weblogg.no fram for å ymte frampå de var de første som tilbød denne tjenesten i Norge! Nemlig.
 

Blogg er nok fortsatt størst i utlandet, og da USA. News.com hadde en artikkel som de kalte Big boost for blogs in 2004 og hvor amerikanerne på sin vante vis kommer med treffende statistikk. Da året gikk mot slutten hadde 7% laget en blogg. Det er 8 millioner amerikanere. Rapporten, som News.com, henviser til het "State of Blogging," utgitt av "Pew Internet and American Life Project" . Og blogging øker i betydning. 9% av Internett-leserne holdt øye med politiske blogger under den siste presidentvalget, selv om kun 38% visste hva en "blogg" faktisk var.

Hvem er den typiske bloggeren i USA?
"Blog creators tend to be young men who have broadband and are Internet veterans. Fifty-seven percent of bloggers are male and are relatively well off financially, with 42 percent living in households with income of over $50,000," skriver News.com.
 

Bloggeren er altså av hankjønn, rimelig ung, har bredbånd og høy inntekt. Jepp, det stemmer. I tillegg er jeg både intellektuell og rimelig tiltrekkende, men har ikke hund.
 

Hvordan det står til i Norge er ikke like lett å bedømme. Dagbladet har flere blogger av middels og høyere kvalitet, og hvor hvert andre ord er en "link", som de så sært kaller det. Det er selvsagt en "lenke" de mener.
 

On the road to speak nynorsk
Ved å ta noen raske stikkprøver på Weblogg.no, herværende system, synes jeg å ane at gjennomsnittsalderen er lavere, tenderer mot hunkjønn, og da er også inntekten heller lavere enn høyere. Men det finnes flere ganske interessante blogger faktisk, selv hunkjønnet sin vane tro er mer private enn det andre kjønn, du vet - de fra Mars.
 

Mer pussig er den høye andelen av nynorsk-skrivende, til tross for at de samtidig nesten gjennomgående og konsekvent bruker engelske titler.
 

Nynorsk tekst med engelske titler. Ja, den motsetningen krevde en ekstra linje. Det er mye vondt og trist som ofte forbindes med nynorsk, men de som praktiserer det har da alltid hatt et rykte for i det minste å være språkbevisste. Noen er så bevisste at det heller mot det funtamentalistiske, og da mener jeg ikke å være fordomsfull. Tvertimot.
 

SMS-poesi?
Det andre man kan ane er mangelen på noe å si, selv om de har kule titler på sine mangler. Unntak finnes selvsagt. Her er et tilfeldig eksempel på ikke et unntak:
 

a perfect circle - the nurse who loved me
då e datoen onsdag 8 desember
å eg har ennå ikkje fått noe julakalender elle noe!
 

Legg merk til den konsekvente mangelen på stor bokstav i begynnelsen av hver setning. Er dette SMS-generasjonens form for poesi? Det er nesten fascinerende i sin minimalistiske form.
 

Ikke mer medisin på deg!
La meg minne om at det står i Den store fotballboken den dagen da Gud en dag talte til menneskene på Store Stå og sa, ikke to ganger, heller ikke tre, men en gang at ingenting blir så fort historisk som en fotballkamp. Siden er det blitt gjentatt flere ganger, også av Drillo.
 

Likevel er det en ung blogger som har satt seg fore å gi referat til samtlige fotballkamper. Ikke noe galt det, jeg fikk selv med meg en kamp eller tre i løpet av fjoråret, men samtlige? Da er også i tillegg fotballkamper i England inkludert! Det er som man blir gjort oppmerksom på at tegneserien Pondus er et rent realistisk verk. Er det en ordning med fastlegen hvor man får utdelt speed som jeg ikke er klar over?
 

Om å bygge ubåt
En annen ung mann (som kan være lutgammel for alt jeg vet) ser det på sin plass å holde en konstant sinna blogg om alt som rører og ikke rører seg av rør i midt-østen, og da særlig konflikten Isreal og palestinerne. Denne bloggeren, la ham være anonym, mener at alt som sier og menes, herunder også fakta, skal og må motbevises, motargumenteres og dunkes heftig i hodet.
 

Han gleder seg storlig over at det frie Internett-leksikonet Wikipedia ikke aksepterte hans innlegg i leksikonet. Det ble da tatt til inntekt for at Wikipedia ikke var så frie som de påsto. Jeg antar at gruppen Flat Earth Society, de som bekjemper denne uhyrlige løgnen at jorda er rund, også lider av de samme problemene med å bli tatt alvorlig.
 

Dog, det er bedre å bruke og evt. misbruke ord enn fosforbombe palistinske småbarn.
 

Unnskyld meg, nå må jeg tegne min gule undervannsbåt...

Før Internett ble allemannseie kom uttrykksbehovet fram på enklere vis; stensiler, håndskrevne ark, og kanskje til nød et offset-trykk i et beskjedent opplag og distribuert for hånd.

Idealistiske folk samlet seg i mørke kjellerlokaler og laget små aviser og trykksaker nesten på samme vis slik motstandsbevegelsen lagde illegale aviser under den tyske okkupasjonen. Disse trykksakene ble kalt for "blekka", "avisa", "manifest", kanskje også "bulletin", og snart kom også ordet "fanzine", sammensmeltningen av "fan" (tilhenger) og "magazin".

Gateavisa
Den alternative utgivelsene startet for alvor på slutten av 60-tallet, om man ser bort fra skoleaviser, religiøse og partipolitiske skrifter av begrenset interesse. Det første, og ikke minst den avisen som har levd lengst, er Gateavisa, som fikk sin beskjedne start i 1970 på to stensilerte ark. Det første flygebladet skulle snart vokse til en langt mer slagferdig månedsavis i et opplag som kunne nå opptil 15 000 eksemplarer.

En rekke navn var innom Gateavisa før livene deres førte dem andre steder; Syphilia Morgenstierne (Mari), Christian Vennerød, Josef S (Den grå eminense Audun), Arnfinn Bjørkly (også kjent som El Desperado), Jan Bojer Vindheim (som dro til Karlsøy og senere til Trondheim), Kjell V (den første heltidsansatte redaksjonsekretær), og kanskje den som er mest kjent for øyeblikket; Thomas Hylland Eriksen, som den gang var en oppkjeftig og opprørsk militærnekter som brukte tida som redaksjonssekretær i Gateavisa...

Merkelig nok, må man kunne si, så eksisterer avisa fortsatt. Jeg har nemelig sjekket på Internett. De er fortsatt en "avis for avikere" og fortsatt kan hvem som helst sitte i redaksjonen. Både posten og Narvesen krevde en "ansvarlig redaktør", og da ført Gateavisa alltid opp hele den mer eller mindre tilfeldige redaksjonen opp kollektivt som ansvarlige. Eller det motsatte, altså uansvarlig. Og fortsatt blir avisa snekret sammen i Hjelmsgate 3, ei sidegate til Bogstadveien i Oslo 3, rett nedenfor Valkyrieplass...

Pink Dirt er ikke bare poteter...
Gateavisa er selvsagt et eget emne i en hvilken som helst artikkel. Fra den overstående innledning gikk utviklingen videre til 1980-tallet og hva skjedde da?

Jo, pønken brøt løs, for helvete, og etter at det første sjokket hadde lagt seg begynte også norske tullinger å spille selv. Stol ikke på mastodontrocken! Stol ikke på den etablerte musikkpressa enten de kalte seg "Nye Takter", "Puls" eller "Dagbladet"! skreik de. Betong Hysteria som det på flere vegger i Oslo, og folka gikk opp fra Skippergata, da bygningen ble revet, og til det som ble Blitzhuset og som serverte de beste kjøttkakene i by'n (men de ble sikkert vegeterianere etter min tid). 

Nei, pønkefanziner slik som den som Jonny Yen lagde med full forakt for både tegnsetting, design og layout. Skjønt, var ikke det også en bestemt form for design - en anti-formgivning hvor linjalen ble kastet veldig langt vekk og ett letrasetark ikke var nok for en overskrift? Man utga egenprodusert musikk på musikkasett også. Alt som en del av den samme graffitien som sto sprayet på betongveggene i Oslos sidegater.  Hadde forresten ikke Helge Gaarder, han med gruppa Kjøtt, også en fanzine en tid der ute på Kolbotn? Og Atle Skift, var ikke det han het, han med Drammensgruppa Pink Dirt, hadde ikke også han ei bladfille før et visst antall unger han hadde farskap til krevde sitt?

Nedtur med computer
Men så kom PC'en på 1990-tallet, og folk oppdaget desktop publishing, som det het en stund. Og dermed døde egenutgivelsene mer eller mindre ut når den samme smerten som poetene hadde for å presse ting ut forsvant. Det ble likesom for lett, ble det ikke? Alt på PC'en ble jo like rett og linjert som om man hadde brukt den kjipe linjalen, om man ikke var så heldig at printeren jammet, slik at det ble litt interessant igjen... Ikke rart dette tiåret ble preget av Aids, -- både de alternative trykksakene som den seksuelle frigjøringen var definitivt over...

End of story. Bortsett fra at Gateavisa forlengst er kommet på Internett, og du kan søke helt ned første nummer, og sjekke temavalgene opp til moderne tid. Og sannelig er de ikke opphengt på pipa og tjallen fortsatt...

Last ned musikkassetten
Du merker det historiske perspektivet i dette notatet? Folk er faktisk begynt å gjenutgi gamle klassiske fanziner på Internett igjen, og faktisk også gamle skranglete musikkassetter som MP3. For eksempel er den amerikanske fanzine, "Cometbus", som opprinnelig ble håndtegnet, gjenutgitt under navnet "Lest We Forget". Blekka ble først samlet og utgitt av Aaron Elliot, som var trommeslager i "Crimpshrine" og "Pinhead Gunpowder" i 1991, i et forsøk på å dokumentere pønkescena i Berkeley på 1980-tallet. I begrunnelsen for "the effort to digitally preserve old music" sier han:

"I don't want to be accused of wild exaggeration by saying the music here is exactly essential (although there's some great stuff here) but it is absolutely essential to appreciate the why, who, and how of what was being created at the time. Their output has had a significant impact on today's music. You can connect the influential dots from this tape to Maximum Rock'n'Roll to Operation Ivy to Green Day to whatever indie/punk act you're listening to right now."

Sjekk ut TheOtherPage: Lest We Forget med lenker til laaaange musikk-filer.

PS: Som du ser, jeg kom til poenget... :-)

Blame Canada! Skyld på Canada! Alt galt i USA skyldes selvsagt Canada. Det hele startet lenge før animasjonsfilmen "South Park" sang:

Times have changed,
Our kids are getting worse They won't obey their parents, They just want to fart and curse. Should we blame the government, or blame society, or should we blame the images on tv No!
Blame Canada! Blame Canada

Alt galt i USA skyldes først og fremst Canada. Canada er egentlig ikke et eget land. De snakker fransk, for søren. 31 millioner og pluss noen kanadere teller egentlig ikke. La oss være ærlige, amerikanere hater kanadere, kanskje ikke så mye som de hater mexikanere, men det nærmer seg. Og når vi sier amerikanere, så mener vi republikanere. Fredselskende, kristne republikanere fylt av Jesu-fredsbudskap hater så mye i denne verden. Blame Canada!

Republicans don't hate Canadians personally but they do hate Canadians collectively. The hate comes from a deep philosophical difference with the way Canadians live. Many of the principles that conservative Republicans dislike the most, actually work in Canada, maybe not perfectly but they do work and this drives conservative Republicans crazy...

Kilde:  Why Conservative Republicans hate Canada

Ikke et eget land? Snakker de ikke litt rart? De lange aaa'ene?

Sure, there are cultural differences between Americans and Canadians, but they're pretty much the same as the difference between California and, say, Alabama. Sacramento and Boise, Idaho. We're different, but not so much that we're not essentially the same people...

I envisioned some guy with a "RUSH IS GOD" bumpersticker out in Colorado ranting and raving about "those damned Canadians...can't trust 'em".

Kilde: Watching our northern neighbours

Beklager og sorry about that! I mean "neighbors", not "neighbours"... Fy og fy. Husk, that down here we killed a bunch of Brits to not have to see that goddamned extra "u", so spell things correctly...eh?

Men hvorfor gjøre ting så vanskelig med å forklare dem? Tingenes tilværelse (das ding an sich etc) kan kokes ned til tingens enkleste Framskrittspartivennlige faktor: Canada sucks and I hate Canada. They is dumb not like us smart Americans. I hope Cananda blowed up on themselves. I know a Canadian and he hads shifty eyes.

Kilde: Canada Suck!!!

Forresten siste sitat har en kanadisk kommentar: Your sentence "They is dumb not like us smart Americans." (and all other sentences before and after) is grammatically incorrect. The fact that you consider your inability to construct a proper sentence to be "smart" amuses me to no end. Go fuck your hat, eh.

Apropos fucking your hat, det minner meg om en amerikansk venn som innrømmet at "having sex with a lawnmover is possible, though quite interesting in the beginning it's mostly painfully..."

En kanadisk venn ble sterk frustrert av å bli forvekslet som amerikaner: "Jeez, man!" kunne han si. "I am Canadian! Much more polite and less armed!"

Fredselskende amerikanere er selvsagt ikke totalt uforsonelig til tross for den kanadiske fare, slik en fyr innrømmer under tittelen One Way I Don't Hate Canada.

Fordi For a while I thought that Canadians had nothing in common except the fact nobody there, with the exception of a boatload of hippies, was American. I whimiscally decided that, in order to be taken seriously, a country needs someone outside the country to hate it (besides the Quebecois)--and everybody was ignoring them. So I've been politely loathing Canada and things Canadian as my bit to help out Canadian sovereignty. Since every Canadian I met seemed to despise my country for being so violent, blah blah blah, I thought it a cry for attention and was willing to throw you lot a bone.

Det er noe i det. For noe av det amerikanerne frykter mest er farene ved at kanadierne ikke i større grad er bevæpnet. En ubevæpnet nabo er truende til bortimot alt!

Our northern neighbors may try to cut gun freedoms here! Canada's two major parties -- the long-ruling Liberals and the new Conservative Party of Canada -- remained deadlocked after the polls closed last night. In all likelihood, that's bad news for gun ownership and public safety up north.

Det skriver Eli Lehrer så sent som sist sommer under tittelen Blame Canada, karakteristisk nok, og fortsetter med stjerneargumentet mot tvilsomme kanadiere: De hakke noe gun!

Canadians, whose Charter of Rights and Freedoms contains no right to keep and bear arms and whose legal system offers little in the way of judicial review, will almost certainly have at least some of their guns taken away when their newly organized government gets down to business!

Faren med ubevæpnete folk kan altså spre seg. Hva kan man si? Go fuck your hat, eh?

Right on, man! And dogs, please beware:

Det er mange bloggere der ute, og de beste er amerikanske. JiBJab er to fyrer som lager web-animasjoner, og ikke bare det: det er mini-musikaler med politisk satire. Den ene, This Land is Your Land, ble delvis vist på svensk TV under den amerikanske valgdagen. Den andre, Good to be in DC, er ikke av samme klasse, men også sebar. Det beste innslaget i begge animasjonene er Clinton i underbukser. Ex-presidenten har sannelig gitt seg selv et bestemt ettermæle.

Jeg mener også å ha hørt at Woody Guthries etterkommere ikke var like begeistret. Men moro er det likevel, som om valgets utgang selvfølgelig ble tragisk.

Blog-lenke: JibJab
(klikk på "home" for å komme til animasjonene. Flash må være installert på PC'en din).

I skrivende stund er valget i USA fortsatt ikke avgjort. Det ser ut til at George W. Bush skal trekke det lengste strået og dermed kan de fleste gå inn i en fireårs depresjonsperiode.

Da Bush inntoket Det hvite hus forrige gang uttalte han at han skulle samle landet. Det har han ikke holdt. Heller det motsatte. USA er mer splittet enn noensinne.

Det som slår en når man ser valgkartene med stater som støtter demokratene og ditto stater som støtter republikanerne, er at det ligner veldig på gamle skillelinjer mellom de amerikanske statene. Så gamle at de går helt tilbake til den amerikanske borgerkrigen. Se kart nedenfor:

En splittet nasjon 1861-1865



4.july 1776 ble Uavhengighetserklæringen undertegnet, og USA var ikke lenger underlagt England. På dette tidspunktet var det 13 kolonier i Amerika, og arbeid ble satt i gang for å samle dem. Noen år senere ble Amerika samlet, og fikk sin første president, George Washington. De sammenslåtte koloniene fikk navnet U.S.A (United States Of America). Årene gikk, og stadig flere kolonier ble tatt opp i Unionen bl.a. Texas og Florida. Hver stat hadde sine egne lover og regler, men felles president.

I 1860 var det tid for den Amerikanske Unionen å avholde valg. Det var fire kandidater til valget: en republikaner (Abraham Lincoln), en demokrat (Stephen A. Douglas), en sydstatsdemokrat (J.C. Breckinridge) og en fra det konstitutionell unionsparti (John Bell). To av kandidatene (Lincoln og Douglas) var fra Nord-statene og talte deres sak, mens de to andre (Breckinridge og Bell) var fra Sør og talte derfor deres sak. Lincoln vant valget "klart" med sine 1. 865. 593 stemmer over annenmann Douglas, han med 1. 382. 713 stemmer.

Sørstatene trakk seg ut av Unionen i 1861. Alle de utbrytende statene fikk fellesnavnet Amerikas Konføderte stater, og til Jefferson Davis valgt til president. De konfødererte statene stod 12. april 1861 for startskuddet til krigen, de begynnte beleiringen av Fort Stumter utenfor Charlston i South-Carolina hvor Unionens krefter i Sør-statene var blitt konsentrert.

Resten er også historie...

Lenke: American Civil War (Wikipedia, the free encyclopedia)

Google Shmoogle, sier bloggen The WOW Report, etter at deres Google annonser plutselig forsvant en dag. Grunnen var at de hadde publisert et bilde av en naken Donald Trump noen uker tidligere.

Easy come, easy go. Bildet var Albert Crudos portrett av en naken Donald Trump med skyskraper der hvor det mannlige kjønnsorgan normalt er. Ganske pussig, mener The WOW Report, siden det var ingen problemer med annonse for telefon-sex med temaet transvestitisk fengselsfange som kapper av testiklene med en skarp kant fra en hermetikk-boks med tunfisk...

Bloggen trekker sin egne slutninger om at Google er blitt så store og rike at de ikke vil bli uvenner med andre rikinger i Onkel Skrue-klubben: "We suppose now that Google's gone public and the Google Team is richer and more powerful than Trump, it doesn't want to offend its peers at the club. Whatever."

Lenke: You are fired! The WOW Report (uten Donald Trump)

Andre innskrenkninger på ytringsfriheten, om enn ikke like vellykket, står Nintendo bak.

Nintendo har sent et "cease-and-desist letter" (stopp og nedlegg, et jurdisk krav mot nettsteder) til Suicide Girls for deres forferdelige "intellectual property infringement" (overtredelse av intellektuelle eiendom). Hvorfor? Fordi en av medlemmene av Suicide Girls nevner noen spill utgitt av Nintendo i sin profil. Det er litt vanskelig å finne spor etter denne forbrytelsen, men de er listet under "favorite books"...

Nettstedets eier har postet et brev til sitt forum hvor medlemene har ledd høyt og lenge. Saken har også blitt diskutert på åpne diskusjonsforum som Slashdot og Boing Boing.

Suicide Girls er et underlig nettsted for "indie porn" (en god norsk oversettelse av begrepet mottas med takk) og det er ganske pussig at de mottar juridiske trusseler fra et firma som Nintendo som i en reklamekampanje hadde mottoet "Touching Is Good!" 

Dermed har vi en kandidat til prisen for Årets Mest Tåpelig Anmeldelse.

Liten oppfølger:
Saken Nintendo vs. Suicide Girls har blitt udødeliggjort i en Internett-tegneserie. Penny Arcade har tegnet en morsom seriestripe om saken som først ble omtalt på Boing Boing. Vel verd å få med seg i siden den setter Nintendo i et ytterligere pinlig lys og nesten med buksene nede...

Mens røykerne nå i stadig større antall står ute i kulda og fryser helsa av seg planlegges nye propaganda-aksjoner mot sigarettene. EU har startet en aggressiv antirøyk-kampanje der virkemidlene er sterke bilder av råtne lunger, kreftsvulster og ødelagte tenner som de håper vil pryde sigarettpakker i fremtiden, skriver Aftenposten.

Se skrekkbilde til høyre som nesten er hentet fra den kommende aksjonen. Flere morsomme bilder i Aftenposten.

For de som elsker å ha en gruppe som det er lov til å hate og mobbe kan fryde seg i tiden framover. De har enda velsignelse fra høyeste hold, fra Dagfinn Lavbråthen som har bevist at det finnes ikke lavmål for medmenneskelig oppførsel.

Hvis man slutter å røyke vil man unngå en rekke ulemper som fordommer, mobbing, høye utgifter, evt. også en del fysiske plager, og den nyervervete overskuddstiden kan man så benytte på å gå i kirken, gi penger til misjonsarbeid, stemme Kirkelig Folkeparti, støtte George W. Bush, og man vil leve evig og aldri dø!

Her kommer poenget: kristne ikke-røykere dør de også! Like forbannet!

Og det er sannelig en trøst i all elendigheten.

Finn saksøkt av svenske Finnmera! Så skriver Digi.no. Domenenavnet Finn.no glapp fra meg og tatt av noen totalt ukjente. Nå kommer advokatene stormende...

Mens Finn har tatt ut stevning mot Nettfinn for kopiering av navnelikhet, blir Finn stevnet i Sverige for samme ugjerning. Finnmera stevnet Schibsted for navnelikheten. Ironisk nok er det nettopp av samme grunn Schibsted har saksøkt Nettfinn i Norge. Digi.no omtalte for et par dager siden den langdryge rettsprosessen, der Nettfinn i tre omganger har vunnet midlertidig mot Finn.no...

Dermed ser det ut til at Finn får et forklaringsproblem, slår Digi.no fast.

For svarte! kommenterer "Finnes Finn?" med inderlighet. Ved Finn.

Lenke: Finn saksøkt av svenske Finnmera (21.10.2004)

En skulle tro at det bare skjedde i bananrepublikker. Men det skjer i USA. Til tross valgets utgang og kaos i Florida forrige gang er det allerede avslørt bevisst valgfusk i årets valg. I Las Vegas ble det avdekket at et privat selskap -- Voter Outreach of America -- ikke hadde levert inn alle registreringsskjemaene som var hentet inn. 

I USA må alle som vil stemme registrere seg som velger. På registreringen må man oppgi på hvilket parti man sympatiserer med, altså vil stemme på, før man kan stemme reelt, og da antageligvis noenlunde hemmelig. USA har den laveste valgdeltagelsen blant vestlige demokratier. Til gjengjeld har de flest advokater.

De som på skjemaene hadde skrevet at de sympatiserte med demokratene, fikk sine skjemaer kastet i søppelbøtta. Firmaet som foretar regisreringen har fått betalt 500 000 dollar av det republikanske partiet for å registrere velgere. Når man tjener penger på skaffe ett av partiene stemmer, og samtidig skal håndtere opposisjonens stemmer er utfallet rimelig gitt.

Dagbladet har en artikkel om saken i Las Vegas.

Lignende forhold er rapportert i andre amerikanske stater. Det er ikke gitt at de som er blitt registrert -- og deretter blitt "mistet" -- vil få anledning til å stemme senere.

Innbyr til fusk
Det er selve det Amerikanske valgsystemet som innbyr til fusk og fanteri, skriver Aftenposten.

-- USA har et så sjusket valgsystem at det innbyr til fusk, sa John Fund, da han mandag på The Heritage Foundation presenterte sin bok med den megetsigende tittelen "Å stjele et valg: Hvordan valgjuks truer vårt demokrati".

Systemet er så fullt av huller at det er en smal sak å misbruke det: Minst åtte av de 19 terroristene bak 11. september-angrepene hadde for eksempel registrert seg for å stemme enten i Virginia eller Florida mens de forberedte sin ugjerning, sier Fund.

I sin bok gir Fund mengder av eksempler på at døde velgere har stemt, på at ukjente velgere bor på oppdiktede adresser, på hvordan stemmesedler på mystisk vis blir funnet eller forsvinner, på hvordan valglokaler enten lukker for tidlig eller holder åpent for lenge alt etter hvordan et parti eller en kandidat ligger an, og så videre, infomerer Aftenposten ved skribent Morten Fyhn.

Taperen vinner -- flertallet taper
Grunnen til George W. Bush, som tapte valget i antall stemmer, og med god hjelp fra underslåtte stemmer på motparten,  likevel ble president for fire år siden, er at det er valgmannskollegiet, som formelt velger USAs neste president, ikke antall stemmer som sådan.

For en utenforstående, for en nordmann, for en som meg, er det ikke lett å forstå stemningen og detaljene i USA. Jeg samtaler med flere amerikanere som gjør sitt beste for opplyse meg. En skrev bl.a. dette på mail:

There are a multitude of parties in the US, but it boils down to money and support from the business sector.  If a candidate is not a member of the two major parties, then your extrapolation is correct--it is simply a vote for the other major candidate.

But, let's imagine for a moment, that one of these third party candidates did win the popular vote, and was "elected" president.  We still have the electoral college to deal with.  These people are shadowy unknowns, who "cast the vote" for the president.  They could well decide that electing a third party candidate would be "too harmful" to the stability of government and economics.  They therefore have the power to "override" the popular vote, and elect the candidate they best feel would preserve the government and economy. 

In other words, it would be impossible to "rock the boat" and change the government in any real way, shape, or form.  Some democracy, huh?  Thomas Jefferson would be appalled if he were alive today, but then again, if he were alive today, he probably would find himself silenced, or dead.

Something else
Og så noe helt annet for de som vil ha noe helt annet:

The Washington Banana Museum.

For som Groucho Marx så emninent sa det: "Time flies like an arrow; fruit flies like a banana."

Spørsmålet om George W. Bush ble gitt svarene via trådløs overføring under president-debatten har ikke lagt seg.

President Bushs væremåte til spørsmål er mumlende, ufullstendig, forvirret, inntil han klarer å koble inn på noe rådgiverne har klart å lære ham utenat, som regel uavhengig av hva han er blitt spurt om. Når han brått blir artikulert, i kontrast til sitt vanlige jeg, er det man blir mistenksom...

"Miraculous clarity arouses suspicion," som de sier over there.

I England (men nå også i USA) blir det utgitt en utmerket uavhengig nettavis for IT-spørsmål, gjerne i opposisjon til rådende trender, med det noe kjedelige navnet The Register. Nettsidens slogan er forøvrig "Biting the hand that feeds IT". The Register hadde en tilforlatelig artikkel nylig med tittelen "Was Bush packing Wi-Fi in TV debate?"

Der kan man lese følgende høydepunkt:

Wireless technology might explain why US President George W. Bush performed better than usual in the last two presidential debates with his opponent, Senator John Kerry.

Unless he's reading a well-rehearsed speech, the President is normally much given to malapropisms and incoherent syntax. When confronted with questions for which he is not prepared, he typically muddles along unintelligibly when starting a reply, until he finds a path to one of his prepared talking points, as he repeatedly did during his televised prime-time press conference of 13 April 2004. It is not unusual for him to take refuge in his prepared points, regardless of what question is asked, and his answers are often irrelevant as well as confused. That is, he tends to stay "on message," rather than "on topic".

Yet, during both presidential debates, he miraculously spoke in clear, organized sentences that were fairly relevant to the questions asked. He stumbled only occasionally, and then only briefly. The public has declared Kerry the winner of both debates - the first by a wide margin, and the second by a narrow one - but it is undeniable that the President far exceeded his baseline performance when confronting the unexpected. Or, said another way, he may have looked bad in comparison to Kerry, but he looked very good in comparison to himself.

Artikkelen byr på mye mer snadder, også fotobevis, og annet tilgjengelig "additional evidence". Vel verd å sette seg inn.

Se The Register:  Was Bush packing Wi-Fi in TV debate?

En 'kul' på dressjakken til president George W. Bush har utløst livlige teorier på internett. Bilder fra den første presidentdebatten viser en ujevnhet bak på jakkeryggen. Dette avslører at Bush bærer en radiomottaker og at hans rådgivere forteller presidenten hva han skal si, mener noen.

Valgkampmedarbeiderne til Bush har avvist selvsagt temaet, og hevder det hele bare er "latterlige spekulasjoner fra konspirasjonsgalninger på internett". Hva annet kan de si?

Da nyhetsbyrået AFP spurte en talskvinne for Det hvite hus om saken, svarte hun bare med å rulle med øynene. På den måten har hun ikke teknisk sett løyet...

At Bush blir fortalt hva han skal si, ord for ord, gir mening. En egen nettside hvor saken blir diskutert, www.isbushwired.com, er allerede etablert. Der kan man lese følgende:

Well, if you watch the press conference starting at about 13:23, Bush is going through a list of names of Al Qaeda terrorists they have caught and he stumbles over the name of Ramzi Binalshibh, eventually calling him Ramzi Alshibh. He jokingly apologizes to Ramzi if he got his name wrong and then, at 13:32, he looks down and to his right intently for about 2 seconds, like he is listening to something, and looks up and says "Binalshibh, excuse me." As I recall, people usually look up and to the left when trying to recall something from memory. So where did he get the correct name from? I've watched the segment several times, and I am sure he has an earpiece in his right ear. It just looks so obvious from the expression on his face and the way he holds his head."

Nettsted: www.isbushwired.com

Amerikansk media utøver en eksrem selvsensur som ikke ville ha vært mulig for noen få år siden. Saken om at George W. Bushs (58) mange talefeil skyldes at han er presenil og i ferd med å utvikle Alzheimer, er knapt kommentert i media.

Derimot, hvis man sjekker med Google, er saken ivrig kommentert i media i andre land, og ikke minst på Blogger. Spekulasjonene, for noen helsesjekk av presidenten for almenhetens beste er ikke mulig, stammer fra den amerikanske tidsskriftet Atlantic Monthly som trykket en stor artikkel om talevanskene til Bush. Journalist James Fallows skriver at han i timevis har studert gamle videoopptak av Bush, spesielt en debatt fra Texas i 1994, og at han ble slått av hva han fikk se og høre: Bush rotet aldri med ordene før. Han var trygg, verbal og svært treffsikker når han åpnet munnen og snakket uten manus.

Det samme kan ikke alltid sies om presidenten i dag. Tabbelisten er blitt lang. Så ofte roter han med ordene og gjør grove grammatiske bommerter, at han i det siste har begynt å gjøre narr av seg selv. Dessuten har Bush nærmest kuttet ut pressekonferanser, der han ikke kan bruke manus.

Doktor Joseph Price har lest den store artikkelen til James Fallows, og han mener talefeilene til Bush de siste årene er typiske symptomer på presenilitet. Presenilitet er betegnelsen som brukes på personer som får sykdommen før de er 65 år gamle. De som rammes etter 65-årsalderen, betegnes som senile.

Forklaringen til presidentens tidvise infantilitet kan selvsagt forklares på andre måter, men så lenge som presidenten selv unnlater å komme til en helsesjekk er det selvsagt uvist å slå fast om han er skikket til embetet...

Se blogg Shadows of Wombat og artikkel Is Bush's 'Stupidity' Early Alzheimer's? av Alex Beam.

Dessuten Things the George W. Bush Presidential Campaign Taught Me